Onsdag presenterte metallverket et overskudd på 6 millioner kroner i andre kvartal, og valseverket leverte et overskudd på 10 millioner kroner.

Fabrikksjef på metallverket Ingrid Heradstveit Guddal ser tilbake på et kvartal med stort fall i etterspørsel som følge av COVID-19-pandemien.

– Særlig bilindustrien sliter som en følge av COVID-19, og dette er ett av våre hovedmarkeder. Vi tilpasser oss markedsbildet kontinuerlig og jobber for fullt med å finne alternative markeder for våre produkter. Produksjonskapasiteten er noe nedjustert for å være i takt med etterspørselen, sier Guddal.

– En positiv trend vi ser er at kundene våre i økende grad etterspør Hydro REDUXA – vårt lavkarbonprodukt der vi garanterer et karbonavtrykk per kilo aluminium som er mindre enn en fjerdedel av det globale gjennomsnittet. Dette produktet leveres fra både metallverket og valseverket, sier hun.

Imponerende innsats

Valseverket melder også om nedgang i ordreinngangen, og gjør en rekke tilpasninger for å møte situasjonen.

– Kostnadsreduserende tiltak er iverksatt for å kompensere for fall i etterspørselen, og vi fortsetter dette arbeidet for å komme gjennom den utfordrende situasjonen aluminiumsindustrien og markedet generelt står i. I en periode med manglende ordrer har vi utnyttet kapasiteten til for-produksjon. Dette gjør vi for å fylle lagre, som gjør at vi kan selge på kort sikt når markedet er tilbake, forklarer fabrikksjef på valseverket Pål Tage Endresen.

Både Guddal og Endresen melder om imponerende innsats fra de ansatte i en krevende periode preget av usikkerhet, smittevernstiltak og nye måter å jobbe på.

– De ansatte har vist stor fleksibilitet og kontinuerlig fokus på sikkerhet, selv når rutinene endres på grunn av smittevern, sier Guddal.

– Utviklingen er svært bekymringsfull

Pandemien har ført til brått fall i etterspørselen av aluminium fra de norske aluminiumsverkene. I tillegg har Statnett besluttet å ytterligere øke nettariffen for kraftforedlende industri, som fra 2022 vil gi en ekstraregning til Hydros aluminiumverk i Norge på mer enn 250 millioner kroner i året sammenlignet med modellen i 2015-2018. Samtidig er EU i ferd med å vedta nytt rammeverk for CO2-kompensasjon for 2021-2030, som årlig kan gi de norske verkene økte kostnader i milliardklassen dersom Norge blir definert som en egen kraftregion.

– Kombinasjonen pandemi og negative rammevilkår som økt nettleie og mulig bortfall av CO2-kompensasjon gjør at vår konkurransekraft svekkes og nye investeringer legges på is. Den norske vannkraften gir oss verdens beste utgangspunkt for produksjon av grønnere aluminium som igjen bidrar i det grønne skiftet. Men uten gode og forutsigbare rammebetingelser blir det vanskelig å være konkurransedyktige i et globalt marked. Utviklingen er svært bekymringsfull for Hydro Karmøy, lokalsamfunnet vi er en del av og norsk kraftforedlende industri. Norske politikere må sørge for at CO2-kompensasjonsordningen videreføres – og tilpasses Norge, sier Guddal.

En gledelig donasjon

I mai donerte Hydro Karmøy 400.000 kroner til løft av Visnes-området. Målet er at midlene skal komme befolkningen på Karmøy, særlig barn og unge, til gode. Konkret er det nå landet på en grillhytte og dobbel zipline i området Østergaardshagen, mellom Smeltehytta og Fransehagen 45.

– Visnes brukes mye av og unge til alt fra aktivitetsdager og leirskole. Vi håper at midlene skal bidra til at besøkende får en enda flottere opplevelse på Visnes, sier Guddal